Korleis blir arbeidsmarknaden påverka av den grøne og digitale omstillinga.
Kan vi sikre at omstillinga blir berekraftig, rettferdig og inkluderande?
Just Transform vil utvikle ny kunnskap og tilrådingar for
eit rettferdig og inkluderande arbeidsliv
.

Hvem får kraften – og hvordan bør vi egentlig fordele den?

Hvem får kraften – og hvordan bør vi egentlig fordele den?

Av Daniel Furberg, Vestlandsforsking

Norge står foran et grønt skifte som krever mer strøm, smartere bruk av kraften vi allerede har, og et bedre utbygd strømnett. I dag er det særlig vestkysten av Norge og Midt-Norge som mangler kapasitet til å forsyne ny og gammel industri med nok kraftkapasitet. Denne svakheten i nettet er veldig relevant for kysten av Vestland, der det er liten tilgang til ny kraftkapasitet. Samtidig har vi store områder med kraftoverskudd – men for svake overføringslinjer til å få strømmen dit den trengs.

Historisk har vannkraft gjort Norge nesten helt fornybart – over 90 prosent av elektrisiteten vår kommer fra vannkraft, og resten fra vind. Denne grønne energien har vært en viktig årsak til at utslippene fra norsk industri har falt med nær 40 prosent siden 1990. Men selv om mye er gjort, så er det forventet at etterspørselen for kraftkapasitet fortsetter å øke. Prosess21 er oppnevnt av regjeringen til å gi råd om hvordan Norge best kan redusere utslipp fra prosessindustrien i 2050. De anslår at vi kan mangle hele 56 TWh, tilsvarende 35% av Norges strømproduksjon i 2024, innen 2050 dersom vi elektrifiserer både industrien, transportsektoren og sokkelen.

Et strømnett uten samfunnsprioritering

Kapasiteten i strømnettet tildeles i dag etter hvor modent prosjektet er og om det finnes ledig kapasitet i nettet – ikke etter hva som gagner samfunnet mest. Når en bedrift søker om kraftkapasitet til et nytt prosjekt, vurderes kun to ting:

  1. Om det finnes ledig kapasitet i nettet.
  2. Om prosjektet er modent, det vil si at planene er tilstrekkelig gjennomarbeidet, arealene er regulert og finansieringen er på plass.

Hvis disse to kriteriene er oppfylt, får prosjektet plass i køen etter “først til mølla”-prinsippet. Det betyr at den som søker først, får reservere kapasitet først – uavhengig av hvor stor samfunnsnytte prosjektet har, hvor mange arbeidsplasser det skaper, hvilken klimaeffekt det gir og hvor mye natur som blir nedbygd (Kraftoverskudd som grønt konkurransefortrinn i Sogn).

Grøn Region Vestland ble etablert for å hjelpe industrien i Vestland fylke med den grønne omstillingen. Prosjektet er inndelt i 19 ulike huber. Lutelandet Energihub er en av de hubene. På Lutelandet har det blitt bygd en ny vindpark, og flere bedrifter i Lutelandet Energihub har ønsket å ta del av denne nye kraftproduksjonen. Men de lokale bedriftene må stå i kø, i påvente av utvidelse av kraftkapasitet, bak bedrifter som er lokalisert i andre deler av landet.  I dagens system er ikke lokale interesser en faktor i tildelingsprosessen.

Dette systemet er lite treffsikkert. I teorien kan næringslivsprosjekter med liten samfunnsverdi, for eksempel krypto-datasenter med utenlandske eiere, blokkere nettkapasitet for næringslivsutvikling som faktisk kunne bidratt til store utslippskutt eller verdiskaping.

Klimautvalget 2050 har kritisert praksisen for tildeling av nettkapasitet, og mener at den må styres mer etter samfunnsnytte, ikke bare modenhet. Også Statnett har tatt til orde for et nytt prioriteringssystem som bedre reflekterer Norges behov for grønn omstilling.

Et sentralt spørsmål fremover er hvordan vi bruker kraften på en måte som tar mer hensyn til samfunn, klima og natur. Vi trenger ikke bare mer kraft og et oppgradert kraftnett, men også et bedre system for å vurdere prioriteringer.

JustTransform Avatar
PAGE TOP